Annas Camping
*Annas Camping
Xpresenterer
 

Alt va rødt. Når veka va gått, så va vinduan så rød at dem mått vaskes. Det va som å tørk med vaskefilla på ei rustplata. Den kvitstamma bjørka, ho va rød. Den spyla vi med vannslangen om sommeren. Og så ha vi ei katt - den mått vi rett som det va gje et bad.

Helt fra oppstarten av Jernverket i Mo i Rana i 1955 hadde svart og grå røyk steget mot himmelen. På begynnelsen av 60-tallet ble de gamle ovnene ble skiftet ut, og mengden, karakteren og fargen på røyken ble dramatisk forandret. Det gamle nedfallet var grått og enkelt å fjerne, og holdte seg stort sett innenfor Jernverksporten. Det nye nedfallet var lettere og spredte seg over et større område. I tillegg var det rødt og magnetisk, og klistret seg fast til underlaget. Det røde støvet bidro til at Mo i Rana fikk tilnavnet "Den røde byen". Støvet førte til mye ekstraarbeid og irritasjon, spesielt for husmødrene som hadde det daglige slitet med å fjerne rødt støv fra unger, katter og klær.

Det tok sju år fra den første røde støvskyen falt ned over Stjerneblokkene til husmødrene gjorde opprør. At det tok så lang tid før noen reagerte kan forklares på mange måter. Det var for det første ikke så vanlig å protestere mot forurensning på den tiden. For det andre hadde mange en forestilling om at røyken var symbol på velstand og det gode liv: Ingen røyk, ingen arbeidsplasser. Men da gjentatte oppfordringer til Jernverket i løpet av denne perioden ikke førte fram, så husmødrene bokstavelig talt rødt.

Vi kom tebake fra ferie i august 1968. Det lå hauga av rødt støv på trappa tel huset. Det vart en spontan reaksjon etter år med plaga. Eg husk at eg gikk tel den nærmeste naboen, og sa: Bi du med å sammel underskrifte mot forurensninga fra Jernverket? No vil vi ha levelige boforhold.

De to damene som tok det endelige initiativet het Solbjørg og Anna. De bodde i Stjerneblokkene, arbeiderboligene rett ved Jernverket. De skrev et brev til Rana formannskap med et krav om å få bukt med den røde plagen:

Situasjonen er nu slik at det ikke lenger nytter å holde rent i husene, og klæsvask er det faktisk umulig å berge på en skikkelig måte. Det er i dag ikke uvanlig at klær som henges ut til tørk må bæres direkte fra tørkestativet og tilbake til vaskemaskinen igjen. Hvilken påkjenning dette er for husmødre med små barn, kan vel enhver tenke seg.

De skaffet seg i tillegg et støtteskriv fra formannen i Helserådet som sier at selv om røyken ikke hadde ført til fysiske skader på mennesker, var den psykiske belastningen for husmødrene i røyksonen så ille at den kunne føre til "nervøse lidelser".

I midten av september 1968 brukte åtte husmødre ettermiddagene på å gå rundt med underskriftslister. Til sammen samlet de inn ca. 1000 underskrifter, i tillegg hadde ca 200 sendt inn underskrift via en annonse i Rana Blad. Disse fikk ordføreren overbragt på sitt kontor 20. september 1968.

Aksjonen hadde satt i gang en prosess. Husmoropprørert gjorde at ledelsen på Jernverket fikk fortgang i prosessen med å finn et egnet renseanlegg.

Og fra begynnelsen av 70-tallet kunne husmødrene i Stjerneblokkene endelig stole på at hvitvasken var trygg utendørs. (Fra Årbok for Rana)